Hvordan kraftselskaper kan utnytte data til smartere drift

Mange norske kraftselskaper utforsker nå hvordan kunstig intelligens kan brukes til å effektivisere energistyring, nettdrift og produksjon. Gevinsten avhenger imidlertid av både datatilgang og datakvalitet. Den sentrale utfordringen er derfor hvordan man kan gå fra enorme datamengder til konkret og målbar forretningsverdi?

De siste årene har kraftindustrien vært gjennom en kraftig omstilling. Kompleksiteten har økt betydelig, med 15-minutters markeder, mer distribuert produksjon, større variasjon i forbruk, høyere topplast og økende andel av væravhengig, fornybar energi. Der det tidligere var tilstrekkelig for mange selskaper å planlegge nettdrift og produksjon fra dag til dag, kreves det i dag kontinuerlig (nær) sanntidsoptimalisering av både nett og produksjon for å beskytte marginer og sikre forsyningssikkerhet.

Skal kraftbransjen lykkes i et stadig mer komplekst energisystem, må data behandles som en strategisk ressurs.

Data er ikke lenger et biprodukt av den daglige driften. Selskapene som klarer å utnytte sanntidsdriftsdata til innsikt og konkrete handlinger, får tydelige konkurransefortrinn: lavere driftskostnader, høyere utnyttelse av produksjonskapasiteten og bedre evne til å operere i et komplekst kraftsystem uten å gå på kompromiss med forsyningssikkerheten.

Mange norske kraftselskaper tester ut hvordan de kan utnytte kunstig intelligens for å effektivisere energistyring, nettdrift og produksjon. Men resultatene avhenger av datatilgang og datakvalitet. Utfordringen er: hvordan kan man gå fra å ha enorme datamengder til å høste store verdier av dem?

Fra rådata til smartere drift med KI

Data er selve fundamentet for et moderne og robust kraftsystem. Kraftselskaper som evner å samle, kvalitetssikre og dele sanntidsdata legger grunnlaget for mer effektive, pålitelige og bærekraftige løsninger. Dette samsvarer med EUs vurdering av digitalisering og datadeling som nøkkeldrivere for et resilient energisystem.

Spørsmålet er derfor ikke lenger om data kan skape verdi, men hvordan rådata kan omdannes til smartere drift. For å lykkes kreves det strukturert datastyring og høy datakvalitet. Ordtaket “shit in – shit out” gjelder fortsatt – dårlige data gir dårlige svar. Innføringen av kunstig intelligens (KI) gjør kravene til datastyring og datakvalitet enda strengere.

Forretningsverdien av KI er direkte avhengig av tilgang til strukturerte og pålitelige data. Kraftselskaper som klarer å foredle rådata til operativ og beslutningsstøttende innsikt oppnår et tydelig konkurransefortrinn. De kan forutsi, optimalisere og automatisere både produksjon og nettdrift raskere og mer presist enn konkurrentene. Selskaper som ikke lykkes, forblir derimot avhengige av manuelle prosesser, personlige regneark, forsinket informasjon og fragmenterte datasett – noe som øker risikoen, reduserer effektiviteten og driver opp både drifts- og investeringskostnader.

Med høy datakvalitet og riktig anvendelse av KI kan kraftselskaper oppnå smartere drift, lavere kostnader og bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet.

Les hvordan en kunde av oss sparer 465 000kr pr måned ved å rydde i data > 

Noen sentrale områder der kunstig intelligens allerede bidrar til bedre balanse og smartere drift i kraftsystemet, er:

• Produksjonsprognoser: KI analyserer historiske og sanntidsdata for å forutsi produksjons- og forbruksmønstre, optimalisere ressursallokering og bidra til en mer effektiv markedsbalansering.
• Smarte nett: KI kan styrke nettdriften ved å kombinere sanntidsdrifts- og værdata med prognoser for vind- og solkraft. Dette gir nettoperatører bedre innsikt i nettets tilstand og et mer robust beslutningsgrunnlag for planlagte koblinger, flaskehals­håndtering og håndtering av potensielle driftsavvik.
• Prediktivt vedlikehold: KI-modeller, inkludert dyp læring, brukes til å forutsi utstyrsfeil med høy presisjon. Forskning gjengitt i International Journal of Science and Research viser at dette kan redusere uplanlagt nedetid med om lag 35 % og øke energiproduksjonen i fornybare systemer med rundt 8,5 %.
• Batteristyring: KI vil fremover spille en nøkkelrolle i å optimalisere lading og bruk av batterikapasitet, både i elbiler og andre energilagringssystemer. Dette bidrar til bedre utnyttelse av fleksibilitet, reduserer belastningstopper og stabiliserer kraftsystemet ytterligere.

Data – fundamentet for mer fornybar kraft

Å lykkes med datadrevet drift i kraftbransjen handler om å forstå hvordan kraftsystemet faktisk fungerer i samspillet mellom produksjon, nett, marked og regulatoriske rammer. For at data skal bli et reelt fundament for mer effektiv produksjon og distribusjon av kraft, må dyp bransjekunnskap kombineres med solid teknologikompetanse.

Kraftselskaper sitter i dag på store datamengder fra AMS, SCADA, IoT-sensorer, værmodeller og markedsplattformer, men mange strever fortsatt med å hente ut operativ verdi. Den reelle utfordringen er å forstå dataene, sammenhengen mellom dem og hvordan de kan brukes til å ta bedre og tryggere beslutninger. Dette er krevende i en sektor der små feil kan få store konsekvenser, og der sanntidsbeslutninger må tas uten å gå på kompromiss med forsyningssikkerheten.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom teknologi og bransjekompetanse at Cegal leverer løsninger med høy forretningsverdi. Cegal har jobbet tett med kraftselskaper i flere tiår. Vi kjenner bransjen, prosessene, regulatoriske kravene og de operasjonelle utfordringene. Denne bransjeforståelsen, kombinert med dyp teknologikompetanse innen data, dataanalyse, skyplattformer og kunstig intelligens, gjør oss i stand til å hjelpe kraftselskaper med å gå fra komplekse og fragmenterte IT‑miljøer til integrerte, digitale løsninger som skaper dokumenterbare resultater.

Når data behandles som en strategisk ressurs, kan kraftselskaper operere mer effektivt, mer lønnsomt og mer bærekraftig – med bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og økt andel fornybar energi i systemet. Da kan data bli et robust fundament for mer fornybar kraft.