Fra verdens første programmerer til de fremste tech-kvinnene i Norge
Ada Lovelace regnes av mange som verdens første programmerer. I dag, 200 år etter hun levde, er kvinneandelen blant programmere på bare 15 prosent. Hvem var Ada og hvordan kan vi få flere kvinner til teknologijobbene?
Vi omgir oss med teknologi. Nesten uansett hva vi skal gjøre i dag, ligger det teknologi bak. Om vi skal ringe, handle, betale, reise, jobbe, besøke legen, og så videre. Vi får til og med påminning om å puste og reise oss opp via apper.
Likevel er bare cirka en tredjedel av dem som jobber med teknologi og/eller i teknologiselskaper kvinner. Og kvinneandelen blant dem som utvikler disse løsningene er enda lavere. Og det til tross for at Ada Lovelace regnes som verdens første programmerer.
Lady Augusta Ada Byron King, grevinne av Lovelace, hennes fulle navn, ble født i England den 10. desember 1815 og døde den 27. november 1852.
I Store norske leksikon leser vi at Ada (matematiker og databehandlingspionér) «skrev maskininstruksjoner til Charles Babbages The Analytical Engine, en mekanisk datamaskin. Denne maskinen ble aldri ferdigstilt, men instruksjonene hun skrev gjør at hun av mange anerkjennes som historiens første dataprogrammerer.»
Programmeringsspråket Ada er oppkalt etter henne.
Lovelace og Babbage forsøkte å konstruere en mekanisk datamaskin. Prinsippene for den logiske oppbyggingen av maskinen svarer til mye av det som er grunnlaget for dagens elektroniske datamaskiner og Lovelace arbeidet først og fremst med prinsipper for programmering.
Fra Ada til ODA
I dag, litt over 200 år siden Ada og Charles sammen jobbet på The Analytical Engine er det langt fra kjønnslikevekt på teknologiområdet selv i ellers ganske likestilte Norge. Det er det nok mange grunner til, men faktisk var det flere kvinner enn menn som studerte programmering på enkelte høgskoler i Norge på 1970-tallet, ifølge IKT-Norge.
En av organisasjonene som jobber for å øke kvinneandel og mangfold i teknologibransjen er ODA – Nordens ledende nettverk for kvinner som jobber med teknologi. ODA-Nettverk ble etablert i 2005 og har over 10.000 medlemmer fra 500 selskaper.
Cegal er ODA Platinum Partner >
8. mars kårer ODA-Nettverk sammen med Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter) årlig Norges fremste tech-kvinner. Formålet med kåringen er å løfte frem talenter og gode rollemodeller og bidra til at flere kvinner blir inspirert til å velge teknologi og ledelse som karrierevei. Deltakelsen tyder på suksess. I 2020 ble nær 600 kvinner nominert, en vekst på 200 eller 50 prosent, fra 2019.
– Teknologi spiller en stadig større plass i livene våre både privat og på jobb. Vi kan ikke kun la halvparten av befolkningen utforme løsninger for alle, sa daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i forbindelse med kåringen i 2019.
Det gjelder fortsatt.
– Historien har vist at vi trenger problemløsere av begge kjønn for å møte samfunnets store utfordringer, men i dag er det vesentlig flere menn enn kvinner som jobber i IT-bransjen. Derfor ønsker Abelia og ODA å inspirere flere kvinner til å velge teknologiske yrker, sier adm. direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, som leder juryen.
Det går heldigvis oppover. ODA har siden 2016 målt kvinneandelen innen IKT i Norge i samarbeid med Kantar TNS. På fire år er den økt fra 17 prosent til 29 i 2020. Likevel er det langt fra ODAs mål om 40 prosent kvinneandel.
Mangfold gir vekst
Cegal har i en årrekke hatt tosifret omsetningsvekst og omsetter årlig for flere 100 millioner kroner.
– Høy kvinneandel og en mangfoldig arbeidsstokk er en viktig grunn til at Cegal har hatt kraftig vekst og suksess i markedet, sier konsernsjef Dagfinn Ringås i Cegal og fortsetter:
Uten våre dyktige og kunnskapsrike teknologiske superhelter hadde vi ikke greid denne veksten. Og uten mangfold, får vi ikke tak i disse superheltene. Suksess kommer blant annet av det jeg kaller en gylden mangfoldsmiks.
Cegal-sjefen sier at miksen av mangfold innebærer ulikheter i kjønn, alder, erfaringsbakgrunn, kulturell bakgrunn og personlighet. Det danner grunnlaget for en dynamikk og arbeidsform som gir energi og er veldig positiv. Derfor har Cegal de siste årene jobbet systematisk for å øke kvinneandelen både blant teknologene og i ledelsen. I Cegal er det en strategisk målsetting om at selskapet skal ha 30 prosent kvinneandel i 2025 og at 40 prosent av nyansatte i 2022 skal være kvinner.
Cegal har bevisst rekruttert kvinner til teknologistillinger. Det har blant annet resultert i at flere Cegal-kvinner har vært på pallen når Norges 50 fremste tech-kvinner har blitt håret de siste årene.
Les saken: "Verdens første programmerer var en kvinne" i Computerworld her >
Vil du vite mer om hvordan vi jobber med bærekraft i Cegal? Klikk her >
