Derfor er geologi en av hjørnesteinene i Cegals forretning

Cegal er et ledende teknologiselskap i energiindustrien. Derfor er geologi en av hjørnesteinene for vår virksomhet. Les videre for å lære om hva geologi er og hvorfor geologi er fundamentet for det meste av energien som brukes i samfunnet. 

Hos Cegal er vårt arbeid forankret i en dyp forståelse av geologi og dens rolle i å forme jordens energilandskap. Det favner teknologi og løsninger som brukes til å utforske energiressurser og produsere energi til å fange og lagre CO₂. Derfor er det ansatt over 40 geologer i selskapet.

Hva er geologi? Det korte svaret er hva selve ordet betyr. Geologi er læren om jordens oppbygning og historie. Store Norske Leksikon skriver: “Geologi er en svært omfattende vitenskap, hvor kjernen er kunnskap om bergarter og mineraler som jorden består av, samt jordens struktur og oppbygning. Geologi har to hovedkomponenter:

• En beskrivende komponent, som gir kunnskap om mineraler og bergarter og deres egenskaper og fordeling.
• En prosessorientert komponent der man søker å forstå hvordan jorden med dens komponenter og strukturer er blitt til og hvordan prosesser kontinuerlig forandrer jordens overflate og indre.”

I energisektoren er geologi essensielt, siden det danner grunnlaget for olje- og gassutvinning, og er en forutsetning for fornybare energikilder som vind og vann.

– Geologi omfatter alt fra storskala geologiske prosesser og strukturer til bergarter og mineraler som finnes på og under jordoverflaten. Vi geologer bruker vår kunnskap om jordens historie til å forstå hvordan den har utviklet seg over tid og hvordan dette påvirker våre daglige liv, forteller Kristin Blilie som er produktansvarlig for noe av Cegals geotekniske programvare, og er en av Cegals over 40 geologer.

Les mer om våre Geoscience programvare her > 

Fundamentet for samfunnet

Geologi spiller en viktig rolle på mange områder, fra bygging av hus, veier og infrastruktur til ovennevnte utvinning av olje- og gass. Den norske geologien, med store høydeforskjeller og harde bergarter på fastlandet, er en viktig forutsetning for at Norge er blitt en vannkraftnasjon. Geologien er også en grunnleggende faktor for andre energikilder som vind og jordvarme.

– Geologi er et mangfoldig felt som omfatter flere disipliner, inkludert sedimentologi, mineralogi, petrologi, geomorfologi og geokjemi. Hvert av disse underfeltene fokuserer på et annet aspekt av jorden. Geologer bruker et bredt spekter av teknologi, teknikker og verktøy for å samle informasjon om jorden. Disse inkluderer seismiske undersøkelser, boretester, jordpenetrerende radar, satellittbilder og geologiske kart. Disse verktøyene hjelper med å visualisere og tolke de geologiske egenskapene til jordens undergrunn og overflate. Det er avgjørende for et bredt spekter av bruksområder, fra å utforske og produsere naturressurser til miljøstyring og farebegrensning, forklarer Blilie.

Geologien tar for seg både klassifikasjon og beskrivelse av bergartenes egenskaper, fordeling av grunnstoffer, mineraler og bergarter i jordens indre og ikke minst kunnskap om prosessene som ligger bak. Videre er studier av tidligere organismer og utviklingen av liv sentralt. 

Foto: NGU 

CCS og olje og gass

La oss konsentrere oss om geologien som ligger bak olje- og gassproduksjon, petroleumsgeologi. Denne kunnskapen er også svært viktig når man skal fange og lagre karbon (CO₂), ofte forkortet CCS (Carbon Capture and Storage). Det kommer vi tilbake til under.

Sedimentære bergarter er forutsetningen for at vi kan utvinne olje og gass. Bergarter er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av og det er tre ulike typer bergarter:

• Magmatiske bergarter, eller eruptive bergarter, er størknet av en smeltemasse.
• Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling av andre bergarter, som følge av annet trykk og temperatur.
• Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) er dannet ved herding av sedimenter. Sedimentene dannes ved forvitring, nedbrytning og avsetning på jordens overflate eller ved kjemiske prosesser og organisk virksomhet.

Forutsetningene for oljeeventyret

Blilie forteller at på den norske havbunnen, norsk sokkel, er det fem geologiske hovedforutsetninger som gjør at det er så egnet for utvinning av olje og gass.

En porøs bergart, vanligvis sedimentær bergart, er en av forutsetningene. Skal det være mulig å utvinne olje og gass, må den samles opp i en sedimentær reservoarbergart. Forutsetningen er at bergarten er porøs og permeabel (gjennomstrømbar), at den har en luftig og «svampaktig» struktur som kan holde på petroleum.

Dannelsen av olje og gass er en annen forutsetning. Olje og gass er dannet av organisk materiale som ble begravet i sedimenter for flere millioner år siden. Plankton fra Juratida 200–146 millioner år tilbake i tid, er grunnlaget for store deler av våre petroleumsforekomster. Med tida ble planktonrestene omdannet til olje eller gass under høyt trykk og høy temperatur i en såkalt kildebergart. En kildebergart er ofte mørk eller svart skifer med høyt organisk innhold. 

En tredje forutsetning er noe som holder olje og gassen på plass i de porøse bergartene. Etter at oljen og gassen er dannet i kildebergarten, og deretter strømmet inn i og absorbert av reservoarbergarten, må den holdes på plass av en tett takbergart. Hvis ikke vil oljen og gassen strømme videre ut av reservoaret og forsvinne. De to siste forutsetningene er en fellestruktur som danner en beholder for petroleumen, som gjør at olje og gass akumuleres. I tillegg må produksjon og utvinning av olje og gass skje på riktig tidspunkt i forhold til fellestrukturen. 

En letegeologs jobb er å evaluere disse faktorene, følge de sannsynlige banene til hydrokarbonene fra kildebergartene og forsøke å finne ut hvor betydelige ansamlinger av olje og gass kan eksistere.

Bruker oljeteknologi til karbonfangst

Karbonfangst og -lagring (CCS) er viktig for å redusere klimagassutslipp og redusere virkningene av klimaendringer. 

– Vi trenger både en reservoarbergart og en fellestruktur for å lagre karbon, og en takbergart for å sikre at karbonene ikke strømmer ut av reservoaret og forsvinner ut i atmosfæren. Derfor er den petroleumsgeologiske kunnskapen vi har tilegnet oss så viktig for CCS, forklarer Blilie.

CCS brukes for å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren, spesielt karbondioksid (CO₂), fra store punktutslippkilder som kraftverk, stålverk, sementfabrikker og andre industrielle anlegg. CCS involverer tre hovedtrinn: fangst, transport og lagring av CO_2. Først fanges CO₂ fra røykgassene ved hjelp av en rekke forskjellige teknologier, som kjemisk absorpsjon, adsorpsjon eller membranseparasjon. Deretter blir CO₂ transportert fra kilden til et egnet lagringssted, som kan være en oljebrønn, en saltformasjon eller et geologisk basseng under havbunnen. Til slutt blir CO₂ injisert i lagringsstedet under høyt trykk, slik at det kan lagres trygt og permanent i århundrer eller mer.

Nylig inngikk Cegal et partnerskap med Norge Geotekniske Institutt (NGI) for å utvikle nyskapende teknologi for CCS. Målet er å lage løsninger som bidrar til en fremtid med netto nullutslipp av klimagasser. Partnerskapet slår sammen NGIs geovitenskapelige ekspertise med Cegals kompetanse på datahåndtering og teknologi for energibransjen.

Les saken: Cegal og NGI samarbeider for en fremtid med netto nullutslipp av klimagasser > 

På bildet :Elin Skurtveit (forskningsleder CCS, NGI), Kersti Ekeland Bjurstrøm (Chief Product Officer, Cegal), Kristoffer Norborg (Global Business Development Manager, Cegal), Dagfinn Ringås (CEO, Cegal) og Thomas Langford (direktør offshore energi, NGI).

Det nye samarbeidet omfatter forskning og utvikling av karbonlagringsteknologi og utvikling av forretningsmuligheter på området. Cegal bidrar med ekspertise innen programvareutvikling og teknologi for å forenkle dagens CCS-prosesser i geologiske formasjoner, mens NGI vil bidra med sin unike innsikt i og erfaring innen reservoargeologi, geoteknikk og geofysikk.

Cegal vil være et verdensledende teknologiselskap for energiindustrien og være en viktig bidragsyter til det grønne skiftet.
Kristin Blilie, Cegal

– Å bidra til å utvikle CCS-teknologi som gjør det effektivt og lønnsomt å fange og lagre karbon er viktig. Med Cegals erfaring og kompetanse har vi svært gode forutsetninger for å få dette til, sier Kristin Blilie til slutt.