Teknologi løser ikke det grønne skiftet alene
Denne saken ble publisert i Teknisk Ukeblad 26/5-2025.
Det grønne skiftet koker ikke ned til teknologi alene, det står og faller på folk som vet hvordan systemene virker i praksis.
Det grønne skiftet løftes ofte frem som et spørsmål om teknologi. Kunstig intelligens, automatisering, digitale tvillinger og smart infrastruktur nevnes som løsningen på alt fra utslipp til energitap. Men teknologien er bare én del av ligningen. For at løsningene faktisk skal fungere, må de utvikles og brukes av mennesker som forstår både systemene vi har, og utfordringene vi skal løse.
Både det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel (IPCC) påpeker at tilgang på rett kompetanse kan være like avgjørende som tilgang på teknologi. Teknologiske løsninger vil bare ha effekt dersom de forstås, forankres og tas i bruk i praktisk virkelighet, og utvikles med bransjespesifikk kompetanse.
For selv den mest avanserte teknologien er verdiløs om den ikke treffer miljøet den skal virke i. Og det gjør den bare når noen forstår begge deler: både det teknologiske potensialet og de konkrete forutsetningene i bransjen. Derfor må vi snakke mer om det som ofte overses i overordnede planer og veikart: den bransjespesifikke kompetansen.
Vi må oversette, ikke begynne på nytt
Det grønne skiftet handler ikke om å bygge et nytt Norge fra bunnen. Det handler om å bruke det vi allerede kan, på nye måter. Norge har i flere tiår bygget opp en enorm kompetansebase i olje og gass, ikke bare teknisk, men også innen logistikk, styring, sikkerhet, risikoanalyse og dataforståelse. Spørsmålet er ikke bare hvordan vi skaper nye grønne næringer, men hvordan vi bruker det vi allerede har.
Kan erfaring med seismiske data brukes i utbygging av havvind? Ja.
Kan offshore-kompetanse overføres til flytende sol, karbonfangst og havbasert hydrogen? Absolutt.
Utfordringen er ikke mangel på vilje, men mangel på koblinger. Det finnes for få systemer og strukturer for å oversette eksisterende ferdigheter inn i nye sektorer. Og det er for lite forståelse for hvor viktig bransjespesifikk innsikt er for at teknologien og det grønne skiftet faktisk skal fungere.
Det er ikke en påstand, det er et dokumentert mønster: Når teknologien ikke tar høyde for virkeligheten den skal inn i, feiler den, nettopp fordi den behandles som et generisk IT-prosjekt. Men å digitalisere en energiverdikjede er ikke som å bygge en app, det krever inngående forståelse for risiko, regulering, sikkerhet og drift. Det krever tverrfaglighet. Og det krever folk som både kan fagspråket og forstår systemene de skal endre.
Bruk det vi har lært
Olje- og gassbransjen har lært oss noe vi ikke har råd til å glemme: Teknologi lykkes ikke alene. Den må kobles til operasjonell forståelse, sikkerhet, regulering og drift, og den må utvikles i samspill mellom fagfolk på tvers av disipliner. Det grønne skiftet er ikke annerledes. Vi kan ikke bygge fremtidens energisystem på investeringer og gode intensjoner alene. Det krever mennesker med dyp systemforståelse, inngående erfaring og evnen til å se helheten.
Klimaløsningen ligger i møtet mellom erfaring og innovasjon
Hvis vi mener alvor med det grønne skiftet, må vi begynne med å ta det eksisterende kompetanselandskapet på alvor. Vi må se fagarbeidere, ingeniører, geologer, utviklere og driftsfolk som en del av klimaløsningen. Ikke som en gruppe som må omstilles fra, men som kan bygges videre på. Vi må utvikle teknologi i samspill med de som skal bruke den, og vi må sørge for at erfaring ikke blir en fotnote i overgangen til noe nytt. Fremtiden bygges ikke på visjoner alene. Den bygges av mennesker som vet hva de gjør, og hvorfor det virker.
