Energitransisjonen akselererer, men vi er langt fra i mål
DNVs ferske analyse viser at verden beveger seg mot en grønnere energifremtid, men tempoet er for lavt til å nå klimamålene. Sol, vind og elektrifisering driver utviklingen, mens flaskehalser i strømnettet og trege sektorer som tungtransport og industri bremser fremgangen. Hva må til for å lykkes?
Elektrifisering og fornybar energi
Til tross for utfordringene er det lyspunkter. Elektrifiseringen av samfunnet og veksten i fornybar energi fortsetter som en ustoppelig kraft. Sol- og vindkraft, kombinert med stadig rimeligere og mer effektiv batteriteknologi, driver omstillingen i rekordfart. Innen 2040 er det forventet at sol og vind vil stå for mer enn halvparten av all global kraftproduksjon, og solenergi alene er anslått å levere hele 47 % av kraftproduksjonen innen 2060. Elbilmarkedet følger samme utvikling: Antallet elbiler passerte 50 millioner i 2024, og innen 2032 vil halvparten av alle nye personbiler være elektriske.
Strømnettet er flaskehalsen
Men én faktor truer fremgangen: strømnettet. Utbyggingen av nettet henger etter, og dette begrenser muligheten til å utnytte potensialet i fornybar energi. Uten dagens trafikkork i strømmnettet i Europa kunne solkapasiteten vært 16 % høyere og vindkapasiteten 8 % høyere innen 2035. Det understreker hvor avgjørende det er å investere i infrastruktur hånd i hånd med økt produksjon.
Nye faktorer som former energilandskapet
Rapporten løfter også frem nye drivkrefter for energietterspørselen. Kunstig intelligens og datasentre vil øke strømforbruket, men er likevel beregnet til å stå for kun 3 % av global elektrisitetsbruk i 2040. Samtidig gir et sterkere fokus på energisikkerhet en varig fordel for ikke-fossile kraftkilder. Kjernekraft gjør et tydelig comeback, med en forventet vekst på 150 % innen 2060. Små modulære reaktorer (SMR) ventes å ta en dominerende rolle etter 2030, selv om kostnadsparitet med større reaktorer trolig først oppnås utover 2040-tallet.
