Noen programmerere, og virksomheter, velger å tilgjengeliggjøre kildekode til et dataprogram ut på internett slik at andre kan inspisere, endre og gratis bruke den. Dette kalles gjerne Open Source eller på norsk åpen kildekode eller “FLOSS” (Free/Libre Open Source Software).
Åpen kildekode er utstyrt med en lisens som spesifiserer friheten og bruksrettighetene som følger med programvaren. GNU General Public License (GPL) er den mest brukte lisensen for åpen kildekode, men det finnes en rekke forskjellige lisenser med små variasjoner i bruksrettighetene. Mange programvareselskaper lager seg sine egne spesialtilpassede åpne lisenser.
Åpen kildekode viser til programvare som distribueres under forutsetning av at kildekoden skal være tilgjengelig for brukerne. Dette innebærer at brukeren får innsyn i hvordan programvaren fungerer, og følgelig kan rette feil og gjøre forbedringer.
Brukeren kan være et firma, privatperson eller betalte programvareutviklere som kan skreddersy programvaren til sin bruk. Den forbedrede programvaren kan deles tilbake til offentligheten, da prinsippet for åpen kildekode er at rettinger og forbedringer skal føres tilbake til fellesskapet («økosystemet») og være tilgjengelige for alle brukere. Dette er en metode som gjør at programmer distribuert som åpen kildekode raskere oppnår en høy kvalitet, til fordel for alle.
Andre fordeler ved en åpen kildekode kan være mindre programvarekostnader, økt sikkerhet og stabilitet, beskyttelse av personvernet og brukerne har større frihet til å kontrollere maskinvaren sammenlignet med hvis du har en kjøpt applikasjon.
Åpen kilde software\programvarer og koder har en stor påvirkning på verdenssamfunnet, og har hjulpet brukere som ikke har penger til å kjøpe kommersielle versjoner av programvarer som vanligvis har høy pris eller krever dyre medlemskap.
Eksempler på noen store, vellykkede prosjekter basert på åpen kildekode er operativsystemet Linux, webserveren Apache Web Server, nettleser som Firefox og publiseringssystemene for nettsteder (CMS) WordPress og relasjonsdatabasen MySQL.
Mange av de mest relevante selskapene i verden har åpen kildekode for å dra fordel av samfunnsdrevet utvikling, noen eksempler: Facebook, Spotify og Netflix.
Programmeringsspråket Java er også bygget på åpen kildekode, bortsett fra en liten del av koden som Sun ikke hadde copyright på.
Cegal har økt investeringen i open source-teknologi gjennom årene. Dette er gjort, ikke bare for å fremme bruken av slike komponenter, men også til å bidra med kode til superrelevante prosjekter som Kafka, Trino, Airlift, Hashicorp Nomad, etc.
Se på video fra Kafka summit Europe 2021 >
Les på vår blogg: Our Java Open Source Contributions to Presto & Airlift >